Talentjakten

Hun hadde ett år fremfor seg i Paris, men det stoppet henne ikke fra å søke til Talentjakten



Facebook Twitter Del på LinkedIn
Sist endret: 09.09.2015 09:35:13

(Foto: Hogne Melle Johansen).


Etter to år med fransk på skolebenken på Dragvoll i Trondheim, var det en brå overgang til det franske skolesystemet. Yngvild Næss Trøan trekker frem fordelen av å bo i Paris for å bli tvunget til å snakke språket, og hun tror hun fikk større uttelling for å fullføre studiet i Paris selv om det var mer krevende enn først ventet.

Det som ga mest inntrykk var studentmiljøet, som var utrolig faglig sterkt. Jeg møtte så mange inspirerende mennesker, som kunne så mye mer enn meg, om det jeg brenner for og er oppriktig interessert i. Det er en utrolig stor faglig stolthet ved Universitè, men kanskje ikke så rart når det er det beste i Frankrike på fransk litteratur og språk,
sier Yngvild.

Alle forelesningene, oppgavene og eksamenene var på fransk. De strenge oppskriftene og formatene på oppgavene var utfordrende, da vi Erasmusstudentene hadde de samme kravene som de franske. I Paris var pensum mer eller mindre det som ble forelest, hvor vi i Norge er vant med læreplaner som presenterer tydelig krav til deg som student.

I fjor høst flyttet Yngvild til Paris og startet sitt utvekslingsår hos Université Paris-Sorbonne. Bachelorstudiet i fransk ved NTNU er lagt opp til utveksling i 3. og 4. semester, men Yngvild var første student som prøvde dette på siste studieår.

Siden det aldri har vært noen andre som har tatt utvekslingen på siste studieår, som inkluderer å skrive bacheloroppgaven der og få veiledning fra NTNU, møtte man litt skeptiske holdninger fra universitetet, forteller Yngvild.

«Kom deg på utveksling!»


Tidligere i vår skrev Yngvild en kronikk i NTNUs studentavis Under Dusken, om "hvorfor humanister må se å komme seg på utveksling"

Denne tematikken var også noe hun valgte å fokusere på under finalerunden i Talentjakten og «two minutes to convince. Alle finaledeltakerne var samlet i resepsjonen hos Manpower før de én og én ble kallet inn til dommerpanelet hvor «two minutes to convince» fant sted.

Det svartna for meg når jeg gikk inn der, men jeg husket at jeg dro frem viktigheten av at humaniora-studenter tør å stikke seg frem og hvilken kompetanse disse også innehar, men som ofte blir glemt. De to minuttene kom i hvert fall rett fra hjertet, og det var noe jeg virkelig mente.


(Foto: Talentjakten. Middag og presentasjon med Deloitte).

I følge hun selv er hun ingen publikummer, og tar du en prat med henne blir du fort kjent med hennes engasjement og hjertesaker. Å få flere jenter til å tørre å stikke seg frem, er en av dem.

Jeg ønsker å oppfordre humaniora-studenter og ikke minst jenter til å søke. Det gir en god mulighet for å vise seg litt frem. Man møter plutselig så mange studenter fra ulike steder, og det å skulle presentere seg på nytt, gang på gang, gir en god øvelse på å fortelle din historie, hvem du er og hva du brenner for. Ikke la selvhøytideligheten stoppe deg fra å prøve noe nytt, eller å søke til Talentjakten. Først må du begynne med å ha litt tro på deg selv og at du har noe å bidra med - så ser du at det ikke bare er i ditt eget hode,
forteller Yngvild.


tur/retur PAR-OSL for finalerunden


Da Yngvild ankom Paris hadde hun i forkant bestemt seg for å ha et år uten studentverv eller engasjement ved siden av studiene. Det gikk imidlertid ikke lang tid, nærmere bestemt to uker, før Yngvild ble engasjert i ANSA Paris, hvor hun jobbet for å skape felles samlingspunkt for de norske studentene.

Mange norske studenter er i Paris, men de fleste bare for korte perioder og på spredte institusjoner. Vi jobbet med å etablere møteplasser som for eksempel julebord, 17. mai-feiring og samarbeid med det norske studenthuset som drives av ambassaden.


(Foto: privat. 17. mai-feiring gjennom ANSA Paris).

Hun hadde ett år fremfor seg i Paris, men det stoppet henne ikke å søke til Talentjakten.

Mange andre talentnettverk er begrenset for spesielle fagområder, så jeg var veldig motivert for at det var åpent for alle uansett fagområde. Jeg tenkte sånn at kanskje det ikke går veien, men jeg har i alle fall prøvd.

Yngvild var allerede på plass i Paris for å starte på sitt utvekslingsår ved University of Surbon, men tok likevel sjansen og bestilte flybillett til Oslo så fort hun fikk beskjed om at hun var videre til finalerunden.

Det var en veldig god erfaring å ha med seg, og jeg tenkte mye på om jeg kunne takle det nederlaget om jeg ikke ble valgt. Men jeg har et sterkt konkurranseinstinkt og veldig sterk tro på at jeg hadde noe å bidra med, og valgte å se på det som en læringsøvelse. Heldigvis ble jeg plukket ut, og det var helt fantastisk å møte så mange flinke mennesker å løse problemer sammen,
sier Yngvild.

Flyturen til Oslo bar frukter for Næss Trøan. Hun ble én av 20 talenter i fjorårets program, hvor 3 av 20 deltakere var kvinner. Nå oppfordrer hun flere kvinner til å tørre å stikke seg frem.


(Foto: Talentjakten. Kurs med Mondå, her med Julien S. Bourrelle).


Deltakelsen i Talentjakten har gitt meg en selvtillitsboost, nye ideer og motivasjon. At noen andre tør å satse på meg, gjør jo at jeg også tør å satse. Jeg tror kanskje mange jenter har det tankesettet at «Jeg er god til det her, men det er sikkert noen som er bedre». Gutter er kanskje mer selvsikre, men jeg synes det er helt riktig at det ikke er kjønnskvotering. Jeg tror det handler mer om jentenes evne om å tørre å stikke seg frem, enn kompetansen, så vi må heller være flinkere til å jobbe med å motivere jentene til å stikke seg frem, og nominere seg selv, sier Yngvild.


(Foto: Talentjakten. Siste kveld av januarsamlingen 2015). 


Veien videre


Yngvild har nå levert bacheloroppgave, og gleder seg til å ta fatt på nye utfordringer, selv om den videre vei ikke er helt avklart enda. Etter ulike observasjoner i Frankrike har det trigget en liten gründermage i henne, som hun ønsker å bruke litt tid og research på.

Vi ønsker uansett Yngvild masse lykke til videre, og gleder oss til å høre mer om denne dama!

Jeg har utrolig mange interesser, men det viktigste for meg er å kjenne etter om dette er noe jeg kan mene noe om, og om kan jeg bidra med noe i meg selv. Det tenner første flammen i meg, og det kan være alt i fra menneskerettigheter til helsetjenester. Jeg er ikke en publikummer, og jeg ønsker å bidra med å gjøre verden til et bedre sted. En attraktiv arbeidsgiver for meg i fremtiden vil være noen som ser det hele bilder, humanitære ideelle eller internasjonale organisasjoner, avslutter Yngvild. 

(Foto: Hogne Melle Johansen).